
🏺 En kort tidehistorie
Fra knokler og gamle kuber til polyhedralplasten satt på et moderne spillbord.
Terning er eldre enn de fleste spill vi kan fortsatt navngi. Deres eksakte fødselssted er vanskelig å henge sammen fordi folk på forskjellige steder oppdaget den samme nyttige ideen: marker et lite objekt, kast det, og la sjansen velge et resultat.
Før kuben
Noen av de tidligste randomisatorene ble ikke produsert terninger i det hele tatt. Mennesker kastet animalske knokler, skall, pinner og andre gjenstander hvis hvileposisjoner kan leses som forskjellige resultater. Knikkebein var spesielt praktisk fordi de naturlig lander på et begrenset antall gjenkjennbare måter.
Når seks nummererte sider ble en veldig god idé.
Kubeformede terninger dukker opp i den arkæologiske historien i flere gamle samfunn. En terning er uvanlig praktisk: den har seks kvadratnummererte sider, er lett å talle, stabler godt, og gir et kompakt sett av utfall. Når merkingen er standardisert, kan alle i tabellen lese resultatet umiddelbart.
Det kjente kjernemønsteret er bare ett visuelt språk for disse seks utfallene. Over tid har terninger brukt kjerner, tall, symboler og ord. Det viktige er ikke prikkene. Det er avtalen at hver stabil nummerert side betyr noe.
Terning blir maskinvare til spill
I århundre ble terning brukt i rasespill, spillspill og sosiale spill. De var billige nok til å bære og enkle nok til å forstå uten et brett. Det samme objektet kunne avgjøre bevegelse, poeng eller om en risikofylt handling var vellykket.
Moderne bordspill utvidet familien. D4, D8, D10, D12 og D20 terninger gjorde det praktisk å bruke andre sannsynligheter enn en- på- seks. Rollespill hjalp med å gjøre det blandede polyhedral sett til et gjenkjennbart objekt av seg selv.
Og så ble terningene programvare.
En virtuell terning har ingen fysisk nummerert side å lande på. Programvare lager en tilfeldig verdi og grensesnittet gjør det tallet til et kjent kastritual. Objektet endret seg, men den sosiale funksjonen gjorde knapt: en gruppe ønsker et resultat som ingen ved bordet direkte valgte.